MØTER OG ARRANGEMENTER

Åttebladrosen er et motiv på vandring. Trine viste bilder av strikketøy og tepper som viste at dette motivet ikke er så norsk som vi trodde. Det har vært brukt i 2000 år, i tepper som ble laget i nonnekloster og på tepper i Gudbrandsdalen fra 1600-1700-tallet. Det ble strikket nattkjoler i silke med åttebladrosen på 1500-tallet. Den finnes i Hardangerbunadens bringekluter, brodert med perler. I 1857 ble den første selbuvotten strikket og så kom fanakofta. Fantasien satte ingen stopper for hvor man kunne bruke denne rosa som tema. Bildet nederst viser det.

I 1992 kom den første Oleana-utgaven som siden er blitt laget i mange varianter.

Trine A. Sjøvoll er en klar og tydelig foredragsholder som gjør et hvert emne interessant og vi gleder oss til neste møte.

Vi hadde hyggelig besøk av "Håndarbeidsklubben" fra grendehuset i dag og vi ønsker de velkommen igen.

Ruth Nordbø.

Så er vi igjen samlet til konsert på vårt kjære Rykkinn seniorsenter. Bente Thorvaldsen Wench-Wang skal fremføre sanger fra musicals, operette og klassisk musikk. Vi beveget oss fra visesang til "Send in the clowns", et vakkert stykke med en sår tekst. Over til "Les miserables" o g videre en nydelig tolkning av "On my own". Så litt opera: "La donna e mobile" er vel ikke ukjent for oss. Deretter en arie fra Figaros bryllup. Det var "Habanera" fra Carmen og "The phantom ogf the opera" hører også med. "My fair lady" likeså. Konserten var som perler på en snor.

En varm og fin konsert som avsluttes med et ekstranummer som satte et fint punktum, nemlig "Gabriellas song":

Velkommen tilbake.

Anne Fjellanger.

Øyvind Jahr har vært hos oss tidligere med foredrag om «Tiden»-«Vannet» og «Pengene». Nå het foredraget hans «På tur i kroppen- en humørfylt reise gjennom kroppen.»

Det har ingen hensikt å gjennomgå hele fordøyelsesprosessen her. Det ville blitt en hel avhandling. Vi fulgte matens vei fra bearbeiding i munnen der maten fintygges, blendes med spytt og tilsettes et enzym som bryter ned stivelse. I magesekken blandes og eltes maten ytterligere og blandes med safter magesekken skiller ut. Lever og galle bidrar til nedbryting av fett, og bukspyttkjertelen frigjør enzymer som er viktige når maten kommer i tynntarmen. Siste reis er da tykktarmen der mesteparten av væsken kommer over i blodbanen. De ufordøyelige reststoffene vet vi hvor havner.

Av de ting vi eldre kan merke oss er faren ved for lite kalsium i kroppen. Ved mangel her, vil kroppen hente kalsium fra skjelettet, som igjen medfører svakere benbygning. (Lårhalsbrudd o.l.)  Mangel på D vitamin kan også være et problem. D vitamin får vi fra solen da, og fet fisk, og tran. Til sist kan jeg vi nevne leverens funksjon: Alkoholen nedbrytes i leveren, men denne får førsteprioritet, slik at andre stoffer f.eks. fett, sukker og glykose å vente.

Et fint foredrag med artige illustrasjoner, og en fortellerglede av de sjeldne.

Svein

Professor i statsvitenskap; Janne Haaland Matlary, holdt et foredrag hun hadde kalt: »Norge i realpolitikkens verden.» Hvordan kan eller bør Norge forholde seg til denne utviklingen.

Det var en lang og detaljrik analyse av dagens situasjon, og hvordan denne påvirker oss, enten vi vil eller ikke. Konklusjonene etter foredraget, kunne vi sammenfatte slik, at det var Kina, som med sine store økonomiske og militære ressurser var den nasjon som nå, og kanskje mest i fremtiden, ville påvirke Europa mest. Den kinesiske flåten var jevnstor med USA,s og var den  dominerende makt i Sør-Kinahavet og Øst Kina havet, men har betydelige flåtestyrker også i Stillehavet. God økonomi og investeringslyst vil fremover påvirke ikke bare Europa, men heler verden ellers. Vår tilnærming til Russland er på en annen måte. Her er det kun snakk om militær påvirkning. Russland har ikke økonomi til å ha flere jern i ilden samtidig, men gjør meget ut av sin militære styrke. Stadige overflyvninger av norsk territorium, og marineøvelser helt opp til fjæresteinene våre er bevisst politikk. Når det gjelder England må nå situasjonen snart avklares, men vårt forhold til UK vil være uforandret, om ikke bedre. Frankrike sliter med sine økonomiske reformer, som må før eller siden avklares. Tyskland er Europas økonomiske stormakt, men satser lite på militær styrke. Det er USA som blir vår garantist, i alle fall visst vi vil ha trygge grenser. Det er for tiden den eneste militære stormakt, som kan hamle opp med de trusler som måtte komme, men amerikanerne mener at Europa bør ta sin del av forsvaret på sin egen kappe. Den neste store utfordring Europa har, er migrasjon. Det er millioner av flyktninger i leire både i Tyrkia og Libya. Disse landene får store pengemidler av Europa for å holde dem der, men hva hvis disse landene slippe opp gjerdene? Fremtidens Europa er noe uforutsigbar. Vi har NATO som en militær garantist så lenge det varer; selv om Macron i Frankrike nesten har avskrevet alliansen. Så satser vi på EU, selv om vi ikke er medlemmer, og SCHENGEN avtalen, selv om grensene til Europa lekker som en sil.

Ja, der var et tankevekkende foredrag med flere spørsmål om Europeisk fremtid enn svar. 

Svein.

"En historisk reise" med Kristian Heim

Helt fullt på den hyggelige og populære fredagsunderholdningen 10. januar. Musiker Kristian Heim fortalte at han er utdannet sivilingeniør og teknologidirektør(!) i Microsoft. Musikken er opplagt en viktig del av livet hans, og han tok oss med på en musikalsk reise gjennom historien med fokus på gitarens utvikling fra et enkelt 4-strengers instrument på 1400-tallet til dagens sofistikerte gitarer med 6 strenger. Han åpnet med å spille "Green Sleeves" for oss, en melodi fra 1580 med ukjent komponist. På samme måte som billedkunsten, hadde musikken sin renessanse på 1400-1600-tallet, men med tyngdepunkt i Belgia og Nord-Frankrike. Vi fikk høre verk av Johann Sebastian Bach (1685-1750), en produktiv herre på flere måter, han hadde 20 barn! Den som kanskje har skrevet flest verk for gitar, over 400 verk, hadde også et langt navn: Fernando Maria Meinrado Francesco Pascals Carulli (1770-1841). Han var fra Italia og vi fikk høre "Andante I" og "Andante II". Kristian tok oss vakkert og elegant gjennom historien, uten manus og uten et noteark. Imponerende! Den vakre klassiske gitaren han spilte på, hadde han bygget selv, inspirert av en av de store gitarmakerne, spanjolen Antonio Torres (1817-1892). Francisco Tárrega (1852-1909) var fra Barcelona-området i Spania og rømte hjemmefra flere ganger som 12-13-åring for å spille gitar. Han fikk etter hvert musikkutdannelse og ble inspirert av sigøynernes musikk - og fikk en gitar av Torres. Kristian spilte "Etyde" og "Lágrima" - tåre, inspirert av et besøk Tárrega gjorde til London som han syntes var grå og trist. Kristian spilte også "Spansk romanse" som vi alle kjenner, med ukjent komponist. På 1900-tallet flytter tyngdepunktet for klassisk gitar over til Sør-Amerika, mye på grunn av Heitor Villa-Lobos (1887-1959), en berømt brasiliansk komponist og gitarist. Kristian spilte "Chôros No. 1" og "Prélude No. 3" av Villa-Lobos. Nå var Kristian kommet til filmmusikk  og nevnte John Williams, klassisk gitarist. Han skrev musikk til "Hjortejegeren", en amerikansk film fra 1978, en film flere av oss sikkert husker. Og han var innom Pink Floyd og spilte "Is There Anybody Out There?" fra albumet "The Wall". Så vakkert! Kristian avsluttet med to egne stykker: "Reisen gjennom livet" og "Farvel til morfar". 

11. januar 2020

Marit Sørum

Året åpnet med fredagskonsert som het "En time med Egil". Nå hadde Egil tatt med en dame som skulle hjelpe han å synge. Damens navn var Camilla Guriby og det skulle vise seg at hun kunne mer enn å være støttekontakt for Egil. Hun sang så det var en glede å høre på, og vi fikk den ene godbiten etter den andre. Åpningsnummeret var When you wish upon a star og ekstranummeret var Come share the wine (bare Egil) og når vi da hadde fått Gabriellas song i midten så sier vel det alt om reportuaret! Hva mer kan man ønske seg?

Camilla jobber i forebyggende arbeide ved brannstasjonen og hadde underholdt på brannstasjonens juletrefest sammen med Egil i 10 år uten å ha hørt han synge. Det forblir nok ikke noen hemmelighet at han er god til det også,  så brannfolka kan glede seg til neste fest og vi på Rykkinn håper vi får høre mer til Camilla. Det var bare godord å høre om årets første konsert.

Annlaug