Mannekengoppvisning

Onsdag 31.10.2018.

Idag på den siste dagen i oktober var det mannekenoppvisning på senteret. Det er populært og alltid fullt hus, så også idag selv om det nok ikke var så tettpakket som noen ganger tidligere. Det var også hyggelig å se mange ukjente ansikter og vi ønsker disse velkommen inn til andre opplevelser også.

Vi så klær fra to firmaer på Kolsås, Drerssmann og Zavanna, og det var våre egne brukere av senteret som gikk på "podiet". 

Klærne idag var ment for høst og vinteren som nærmer seg og farger og stoffer avspeilet det. Det var mye mørke farger og for damene mest langbukser. Det er jo det mest praktiske og varmeste, men en gang imellom vil man kanskje ha en kjole. De kjolene som ble vist idag var nok for en yngre kundekrets enn de fleste av oss, da vi gjerne vil ha skjørtekanten litt nedenfor knærne , også når vi sitter. 

Det er jo ikke ofte man får invitasjon til cocktailparty hvor man må stå og "mingle" hele kvelden, eller er det bare meg?

Eller var det mye pent og prisene var heller ikke avskrekkende.

Anlaug.

Anne og Arne Frithjof
Ebba og Henry
Marianne og Atle
Gudrun og Birger
Arne Frithjof
Anne
Henry
Ebba
Atle
Marianne
Birger
Gudrun
Arne Frithjof
Anne
Henry
Ebba
Marianne
Birger
Arne Frithjof
Anne
Henry
Ebba
Atle
Marianne
Birger
Gudrun

Fredag 26.10.2018.

Torader med nogo attåt.

Idag var det to av "våre egne " som sto for den musikalske fredagsunderholdningen., nemlig Astrid Jensen og Ola Kjørren. De hadde også med seg en dansegruppe som var med og serverte "nogo attåt".

De åpnet med at Astrid fortalte litt om danseartene innen folkedansen. Det startet med folkeviseleik som til å begynne med kun var forbeholdt jenter. Så ble det turdans og deretter det vi kjenner som gammeldans, mazurka, springar, pols m.fl.

Ola fortalte at han hadde hatt toraderspillet i mange år før han hadde fått dreisen på det. Det er et vanskelig instrument å traktere da hver tangent har to toner men han viste at han hadde fått taket på det. En fremføring av alle dansetakter innen gammeldans viste at han har øvet flittig.

Deretter ble det oppvisning av dansegruppen og det var ikke mange feiltrinn å se der. Mange øvingstimer ligger bak her også! 

Timen gikk og det var akkurat tid til å la Ola avslutte med "Ola torader" av Vidar Sandbeck. 

Som vanlig på en fredag var salen full og vi takker for en hyggelig time.

Anlaug.

Spillemenn.
Astrid og Ola i farta.
Dansegruppen.

Onsdag 24.10.2018.

Geir Lysfjord hadde i dag et foredrag han hadde kalt: »På motorsykkel i Kashmir i 5000 meters høyde»

Han startet imidlertid med å fortelle historier fra Bærumsmarka; Huldrefolket på Kolsås, tjenestejenta som aldri ble mett o.s.v. Det kunne nok vært interessant å få høre mer om mystikk og sagn fra nærområdet vårt. Han hadde også vært en del på Spitsbergen, og berettet om møte med isbjørn bl.a

Motorsykkelturen startet i New Dehli .Han kom inn på historien etter at Storbritannia hadde trukket seg ut i 1947. Det ble en bitter krig og konflikt mellom India og det muslimske området som senere ble Pakistan. Det hersker krigstilstand mellom India og Pakistan fremdeles.

Turen gikk fra Shimla 2200 m.o.h., og opp til det høyeste punkt som var Khadung 5600 m.o.h. Han forklarte at de måtte akklimatisere seg gradvis p.g.a. den store høydeforskjellen. Turen forgikk på lisensbygde motorsykler av typen Royal Enfield 500 kubikk. Veien var til dels i svært dårlig forfatning, og de måtte ha i tankene at her var det venstrekjøring. Veien var av og til så smale at man kunne ikke passere hverken til høyre eller venstre. Langs hele kjøreruten var det teltleire de kunne overnatte i, og reparasjonsteam med tankvogn fulgte hele veien . Til å være i India, med 1.2 milliander innbyggere, var det mindre mennesker i se langs kjøreruten. Det var allikvel et livlig salg av mat og souvenirer langs hele reiseruten. Det var ellers merkbart at man befant seg i et militært og religiøst konfliktområde. 80% av befolkningen i Kashmir området var hinduer, islam og buddhistene var også representert, uten noen alvorlige problemer.

Reisen tok slutt i byen Leh 3500 m.o.h.

Et greit og underholdene foredrag fra en verden og et miljø vi kanskje ikke visste så mye om fra før.

 Svein Hauge.

Geir Lysfjord

Fredag 19.10.2018.

Disse herrene er jo nærmest ”husnisser” hos oss, og tydeligvis også tilsvarende populære, for konserten hadde samlet nærmere hundre musikkelskere.

Genek (Eugen) annonserte selv numrene, og startet med en følsom saxofontolkning av Paul Anka’s ”My Way”.

En historie om ”annerledes” fortolkning av begrepet WC (= Wood Chapel) utløste stor munterhet i forsamlingen---

For øvrig kjente og kjære sanger i harmonisk samspill mellom Egil og Genek på henholdsvis trekkspill/”konsert-orgel”, klarinett og saxofon. Vakker sang av Egil. Vi hadde også tilløp til allsang på ”Barn av Europa”. To spesielt vakre innslag var først Genek på klaver med ”Hymn to Freeedom”, og deretter Egil med den norske teksten ”Det gamle, ærverdige kors”, kanskje bedre kjent av de fleste i Elvis’ fortolkning. Nydelig sang. Etter ytterligere to kjente melodier var det en rykende avslutning med ”Wildcat Blues”, med en virituos Genek på klarinett. Takk, og velkommen til våren !

 

Ref: Pål Kristian

 

Egil og Genek.

Onsdag 17.10.2018.

Øyvind Jahr holdt et foredrag for oss i dag han hadde kalt «Vannet på Jorden»

Først,- hvor kom alt dette vannet fra? Det er to teorier; enten fra gigantiske is- og gass meteoritter som bombarderte Jorden og smeltet, eller fulgte lavastrømmene fra Jordens indre. Brucitt er et stoff som er i lavamassene, og danner vann via kjemiske prosesser.

97,5 % på jorden er saltvann. 2,5 % er ferskvann, men er da fordelt på is og snø i tillegg. Store ferskvannsmasser er bundet opp i bl.a. Antarktis . Det er jo den fordampingen fra verdenshavene som igjen frembringer nedbør på jorden, med vekslende mål og hell. En stor del av vanndampen blir forøvrig lagret i skysystemet, ca. 13000 millioner tonn. Heldigvis havner 80% av denne nedbøren i havet igjen. Trakk frem to sjøer i Russland; Baikalsjøen. 1462 meter dyp, og med så klart vann at en kunne se dybder på 50 meter. Som motsats Aralsjøen. Da Sovjetunionen bestemte seg for å bli ledende bomullprodusent, ble elvene til sjøen regulert, med den følge at sjøen i dag er nesten tørrlagt. Det kreves 10 000 liter vann for å produsere 1 kg.bomull. Menneskets inngripen i naturen er den største trussel. Vi dumper ca. 150 millioner tonn plastavfall i året i havet, og hvis ikke noe skjer, vil dette øke til 250 millioner tonn årlig. Inne år 2050 vil det være mer plast enn fisk i havene våre.

Kom til slutt inn på oss mennesker, og vårt vannbehov. Vi har ca. 50 liter vann i kroppen, og det meste utskilles som urin og svette/fordamping. Vårt vannforbruk er ikke av de aller største i verdensmålestokk; ca. 300 liter pr døgn.

Foredraget var meget godt og informativt. Kunne vært skrevet og utdypet meget mer, men anbefaler alle å komme på disse onsdagsforedragene våre.

Svein Hauge.

 

 

Øyvind Jahr.

Fredag 12.10.2018.

Vi som har levet en stund fylte senteret med forventning og spenning til dagens konsert med vokalisten Sybil Richardson akkompagnert av  vår favorittpianist Janusz Hrzus som skulle underholde med programmet "Love sweet love".

Sybil innledet med "Oh mein papa", en gammel kjenning fra 50-tallet, og hvem har vel ikke vært glad i pappaen sin. Deretter fulgte "Daisy, Daisy" med allsang fra publikum, men hvem har syklet på en tandemsykkel?

Utsagnet "Too young to fall in love" kjenner vel de fleste seg igjen i fra ungdomstiden da forelskelsene sto i kø!

Litt tidlig på dagen kan man vel si at "Mr. Sandman" ble sunget, det er jo lenge til sengetid.

Deretter fulgte et nydelig pianopotpuri  med kjente evergreens der "Love is here to stay" svingte som det pleier å gjøre når Janusz trakterer tangentene. Deretter fulgte "Somebody to watch over me", - og hvem trenger ikke det? Og tilslutt "It has to be you" selvfølgelig.

Vokalisten påsto at vi menn er som en omelett, ikke mulig og varme opp dersom den er blitt kald------. Så fulgte en av Pat Boones 60-talls slagere "Loveletters in the sand". - Dilemmaet er at det skal bare en bølge til for å slette det ut!

Siden vokalisten var fra England, var det ikke rart at hun sang "Tea for too" som er en god start på dagen.

"I'm in the mood for love" ble sunget med innlevelse og varme. Visstnok et sjekketriks ifølge vokalisten.

Nytt solospill av Janusz, vakkert og følsomt som vanlig med "Smoke in your eyes" (ikke et Rykkinnproblem!) etterfulgt av "Somewhere over the rainbow",-  kjenning fra filmen "Trollmannen i Oz".  Myk overgang til "The way you look tonight" med typisk "Janoszsving".

En smak av Vera Lynn fikk vi gjennom "A Nightingale Sang In Berceley Square". Hvem husker ikke den vakre melodien.

Etter en krangel i ektekapet er det bare "Red roses for a blue lady" som hjelper?

Hun avsluttet en koselig fredagskonsert med "Automn leaves" og det passet jo bra til en litt grå høstdag.

Trond Arnesen.

Sybil Richardson og Janusz Hrzus.

Torsdag 11.10.2018.

Torsdag 12.oktober startet vi opp igjen aktiviteten «Frokost med vri og poesi».

Det er vi brukerne av senteret som tar ansvar for å gjennomføre dette. Vi har som før delikate frokosttallerkener til salg: kr.50.- pr.stk. serveres fra kl. 09.30 til 10.00.

Det møtte frem 10 deltakere, og det er vi fornøyd med. Såpass fornøyd at Nina har reservert et nytt møte i november.

Vi fikk høre mange fine diktopplesninger av Ragnhild, Arnlaug, Irma og Vera.. Anlaug fikk ikke nettbrettet til å virke, men hun skal få ordet først på neste sammenkomst.

Gledelig er det også at daggruppen deltar og leser kjente og kjære dikt. Nå savnet undertegnende Britt Helens syngende hardangerdialekt fremføre dikt av Olav H. Hauge, men det kommer vel senere får vi tro.

Svein Hauge.

Onsdag 10.10.2018.

Journalist og forfatter Wenche Fuglehaug holdt et foredrag hun hadde kalt «Det store sviket, æresvold og æresdrap i Norge.»

Hun hadde valgt en ung innvandrerjente, Sarah, som en gjennomgangsperson i sitt foredrag .Hennes skjebne var typisk for mange jenter fra muslimske land. De første barneårene er som for piker flest, men fra 8-10 års alderen begynner restriksjonene; ikke delta på turer med overnatting, ikke svømmeundervisning eller sammenkomster ellers der gutter og jenter er sammen. Det blir etter hvert en sosial kontroll der foreldrene og brødrene hennes fotfølger henne. Hun må ikke bli for norsk, for hun skal giftes med en utkåret fetter i Afghanistan. Hun rømmer til et krisesenter og hun blir flyktning i eget land. Myndighetene har noe de kaller KODE 6, der hun blir beskyttet, men må flytte til ukjent adresse. Både foreldrene og hennes brødre er ute for å likvidere henne, da hun har brakt vanære og skam over familien. Det er faktisk 597 slike saker i Norge 2016.

Hun nevnte div.lignende saker fra England der disse problemene var meget større. Mellom 5000 og 20000 tilfeller er registrert iflg.en FN rapport. At tallene er så omtrentlige, er at disse drapene er vanskelige å bevise. Det kan skje ulykker, uhell og selvmord f.eks.

Det er vanlig et barna ble sendt på Koranskoler når de viser tegn på at de blir for norske. Det er ellers vanlig at foreldrene; både til gutter og jenter, har funnet ektefeller i den landsbyen de kom fra. Nesten alltid en fetter. Dette for å få innpass til Norge. Hun nevnte flere tragiske skjebner der jentene hadde begått selvmord.

Det er tydelig at her er det kulturkollisjon. Familiens ære står over alt. Det å bringe vanære over familien er det verste som kan skje, derfor straffes det ofte med døden. Æresdrap og sjalusidrap er forskjellige påpekte hun. Sjalusidrap er et drap i affekt, impulsivt og direkte. Æresdrap er planlagt godt forberedt. Utrolig nok er det jentenes mødre som godtar dette. Og gjør ingenting for å forhindre det. .

Vi har mange lover som skal hindre at dette skjer, men ser ikke ut til at det blir att ad notam.

Et tankevekkende, godt foredrag ,som belyser problemene i vår samtid.

Svein Hauge.

Wenche Fuglhaug

Fredag 05.10.2018.

I dag var alle de faste trubadurene på plass, friske og opplagte til å underholde oss for full hals. (Marianne hadde høstferie og var erstattet av Jorun som greide jobben bra)  Vi hadde vel et inntrykk av litt ubalanse i lyden, den ene stemmen overdøvet de andre men da sang vi med alt vi orket for å fremheve melodistemmen. 

Arne Fritjof hadde et stort lager av gode historier mellom sangene. Det er like moro hver gang og jeg betegner denne timen som en vitamininnsprøytning. At man får anledning til å bruke lungene en hel time på denne måten gir faktisk god samvittighet for at man sitter inne hele formiddagen i stedet for å gå en rask tur. Det gjør vel samme nytta, eller tar jeg feil?

Utvalget av sanger var også veldig fint, variert og morsomt å synge.

Hvorfor sitter jeg igjen med et bilde i mitt hode av president Trump med en altfor liten skolesekk på ryggen? Han ble da ikke nevnt?

Vi er glad dere orker å stå på for oss!

Anlaug.

Pål, Odd, Arne Fr. og Trond .

Onsdag 03.10.2018.

Onsdag 3.10 holdt dr.med. Hans Christofer Børresen foredraget: «Tyskerjentene og krigsbarna, forfølgelse og utstøting». Han ga oss en grundig innføring i hva som skjedde med 40-50.000 norske kvinner og deres 9-12.000 barn. Han fortalte om «stemmen fra London» som i sterke ordelag kom med profetier og trusler for hva som ville skje med de kvinnene som hadde omgang med fienden. Da freden kom fikk mange «tyskertøser» til fulle føle landsmenns harme. Kvinnene ble stemplet som verre enn dyr, og deres barn som bastard-avkom. Profilerte sakkyndige understøttet folkedommen. Kvinnene fikk gjennomgå med hårklipping og det som verre var. Overgriperne slapp unna med det meste. 1400 kvinner ble «internert» på Hovedøya under påskudd av å bekjempe kjønnssykdommer. Her ble de «undersøkt» for å bekrefte påstandene om sykdom og manglende sjelsevner. Noen forsøkte å tale disse kvinnenes sak. Det var ikke lett selv om kvinnene ikke hadde brutt noen lov.

Ekteskap mellom norsk kvinne og tysk mann ble gjort straffbart med tilbakevirkning fra 9.4.40. Dette gjaldt ikke for norske menn som giftet seg med tyske kvinner. Flere kvinner reiste/ble deportert til Tyskland, og deres statsborgerskap ble tatt fra dem. De kom til et Tyskland i ruiner, med utstrakte problemer med mat, hus og medisiner.

Gode nordmenn uttrykte bekymring for de gjenværende barnas fremtid. De måtte være «dobbelt» åndelig defekte siden deres mor svakt begavet, og var mor, så måtte også far være i denne kategori, for ellers ville han ikke ha innlatt seg med moren. Barna ville vokse opp med sine nedarvede egenskaper, og da kunne de kanskje bli en farlig 5-kolonne som en dag ville søke revansje. Løsningen var: «Bli kvitt dem. Vi vil ikke ha dem». Norge er det eneste av de okkuperte landene som fraskrev seg ansvaret for krigsbarna. I de andre var det selvsagt at barna var et nasjonalt ansvar, i Norge ble de definert som tyske.

Flere hundre barn var under krigen sendt til adopsjon i Tyskland gjennom organisasjonen «Lebensborn». Den engelske okkupasjonsadministrasjonen anmodet Norge om å hente disse hjem. Dette var det liten vilje til. Noen kom tilbake, men mange kan det ikke gjøres rede for. Blant annet ble det funnet 30 barn i et tysk barnehjem. De skulle til Norge, men Sosialdepartementet sørget for at de ble sendt til Sverige til adopsjon, som «ukjente barn fra en konsentrasjonsleir».

I forbindelse med etableringen av Tysklandsbrigaden ble noen sendt i forveien for å legge forholdene til rette. De heiste det norske flagget, og snart fikk de bønn om hjelp fra fortvilte norske kvinner med små barn. På tross av motstand fra departementet ble det sendt hjem en «busslast» med nødstedte kvinner og barn takket være innsatsen til disse nordmennene.

Børresen konkluderte med at behandlingen av disse kvinnene og deres barn er en nasjonal skamplett. Vi kjempet for frihet, lov og rett. Dessverre ble hevn for mange det viktigste etter frigjøringen.

Leiv Leivsøn Bjerke.

Hans Christofer Børresen