FOREDRAG OG UNDERHOLDNING

Onsdag 31.01.2018.

Ragnar Lien tok oss med på en rundtur som startet i Kathmandu og endte også der. Kathmandu er jo hovedstaden i Nepal, og har en befolkning på ca. 1,5 million i bykjernen, men med omland ca. 5 millioner. Byen ligger 1400 m.o.h., og vandreturen startet derfra. Det var til å begynne med ganske fine fjellveier som etter hvert ble til trange små stier. Vi fikk se oppdyrkede terrasser langs fjellsidene, der det ble avlet særlig ris. Det var vinglete hengebroer og kom så til sherpalandsbyen Beding. Der var det helsestasjon og skole. En litt  rørende historie var det at Lien (som den optiker han er) hadde med seg noen brillepar, som han bl.a. forærte vertinnen på overnattingstedet de var. Hun ble sjeleglad.
Nå må det nevnes at turfølget hadde hele tiden med seg sherpaer som veivisere og bærere. De bar ca. 40 kg hver, og hadde en bæremåte der et pannebånd avlastet ryggen noe. Sherpaene gikk alltid i forveien, og når resten av følget kom frem, var maten klar. Stedet hadde også fått montert et vannrør som  ga kraft til et lite aggregat som produserte strøm nok til at hvert hus kunne få montert en 100 W lyspære. Mekanikk og teknikk skjønte disse fjellfolkene seg lite på. De ble veldig imponert over en motorsag noen hadde med seg. Det å skulle vedlikeholde og smøre maskineri var ukjent.
Turen gikk nå opp svært bratte fjellsider, og kom opp i 6800 m høyde. Her lå den noen kjempestore isbreer, som lokalbefolkningen sa minket år for år. Dette er dramatisk, da dette er drikkevannet til mange mennesker. Hele tiden passerte følget vakre hus, mest bygd av sten og noe treverk. Hele tiden var det en panoramautsikt mot Himalayafjellene med snødekte topper. Lien nevnte til slutt at det var et flott land med en vennlig og gjestfri befolkning, men det var meget stor forskjell på fatting og rik.
Lien er en god formidler og flink fotograf. Han får med seg det som er vesentlig og har sans for detaljene som vekker vår nysgjerrighet.
Svein Hauge  

Ragnar Lien.

Fredag 26.01.2018.

 Konsert med Egil og Genek.
Vi er mange fra RSS,  som utallige ganger, både på Berger Bo- og Behandling og her på Rykkinn Seniorsenter har kunnet glede oss over konserter med dagens dyktige musikere.
Dagens konsert var imidlertid positivt i en særklasse, både når det gjaldt valg av repertoar og fremførelse !   I hovedsak russiske, ungarske og amerikanske numre slo åpenbart godt an hos et fulltallig og entusiastisk publikum, og fremhevet ennå en gang stor musikalitet og allsidighet hos begge ”entertainerne”. Stor applaus, både underveis, og etter hvert innslag.

Som vanlig var Genek suveren på saxofon og ikke minst på klarinetten.
Det er ingen hemmelighet at ”noen” kan ha vært litt lite entusiastiske over at Genek innimellom har ”klunket litt”  improvisert på  klaveret.  Men i dag viste han sin dyktighet både på trekkspillet , og ikke minst på pianoet bl.a.  under sin stemningsfulle Oscar Peterson-tolkning !  Gjerne mer av lignende musikalske klaverinnslag.  Egil overbeviste som vanlig og ”dirigerte” både musikk, komp og rytme.  Dessuten blir vi mer og mer glad i hans sangsoli.  Røsten blir renere, varmere og fyldigere for hver gang.
Kvaliteten, både på våre fredagskonserter og onsdagskåserier, blir omtalt ”på bygda”, noe som viser seg i et stadig økende publikumantall og antall ”ukjente” ansikter.  Genek og Egil bidro i dag positivt til denne hederlige omtalen ---
Ref.:  Pål Kristian         

Egil og Genek.

24.01.18. "HVORFOR BLE RUSSLAND LDRI ET DEMOKRATI"

Hadde i dag invitert  journalist, historiker og forfatter Halvor Tjønn til å holde et foredrag han hadde kalt »Hvorfor ble Russland aldri et demokrati»?

Han startet med de historiske linjene fra vikingenes rike i Kiev der bl.a. Harald Hardråde hadde tjenestegjort under fyrst Jaroslav. Kiev ble faktisk regjert av et skandinavisk fyrstehus som rådde over et stort område av Ukraina.

Som kom mongolene under ledelse av Djengis Khan. Med blod og sverd underla han seg et veldig rike som strakk seg fra Svartehavet til Stillehavet. En brutal okkupasjon varte fra 1100 til 1400 tallet under det som da ble kalt «Den Gylne Horde» . Det politiske og militære maktsenter flyttet seg fra Kiev il Moskva. Fyrst Ivan den store underla seg områdene rundt Moskva, bl.a. republikken Novgorod. Russland styresett og politiske utvikling ble helt forskjellig fra Vesten. De følgende statsoverhodene  tok tittelen Tsar, en omskriving for Keiser. Det ble dannet et hierarki der Tsaren var øverst: så adelen og så livegne bønder. Russland var avhengig av en stor hær, og den ble for det meste rekruttert fra bondebefolkningen. Adelen var offiserer, med eller uten militære kunnskaper.

Alexander 2 begynte å se mot Europa, og ville lempe litt på styreformen, og gjennomføre mer valgfrihet. I 1869 opphevet han livegenskapen og i 1881 forsøkte han å lage en ny grunnlov, Han fikk imidlertid etter hvert stor motstand. Han tapte Krimkrigen og en revolusjonær bevegelse vokste frem. Han ble drept ved et attentat i 1866. Så kom etter hvert Nikolaj 2 på banen. Alle endringer ble lagt på is. Det ble dumskap, kortsynthet og manglende virkelighetsforståelse som overtok. Russland var alliert med Serbia da 1. verdenskrig brøt ut. Russland hadde også planer om å utvide sitt territorium for å innlemme Konstantinopel og østre del av Polen. Tsaren overtok kommandoen over den russiske hær, med katastrofale følger. Den tyske generalstaben sende en russisk opponent som bodde i Sveits,  som senere ble kjent som Lenin, til Russland. Revolusjonen i Russland startet da i 1917. Det ble en svært lang og blodig  borgerkrig som bolsjevikene vant. Så fulgte interne maktkamper det Stalin som kjent gikk seirende ut. Ved hjelp av Tsjekaen, i dag KGB, styrte  Stalin sovjetstaten som han ville. På den 10.partikongress i 1921 ble det slutt på all åpen debatt. Alle lover settes til side, og staten tar full kontroll og all makt. Etter Stalins død i 1953 fulgte den ene generalsekretæren  etter den andre,  uten at noe ble forandret. Det ble med Mikhail Gorbatsjov som kom til makten i 1985, at det ble noe forandring. Foredragsholderen mente vedkommende tvilte seg frem til de beslutninger han vedtok.

Russland i dag styres av en reinkarnasjon av en tsar, og adelen er erstattet med oligarkier. Tjønn tvilte på om at en demokratisk styreform som fungerer i et lite homogent samfunn som vårt, ville fungere i Russland i hele tatt.

Halvor Tjønn.

Fredag 19.01.18.

 Per Vollestad: ”Norske reklameslagere”
I vår tidlige ungdom måtte vi gutta trekke på smilebåndet, når eldre damer kunne karakterisere sangere med at ”han har et praktfullt organ”- - -  
I dag er våre kunnskaper oppjustert, og innledningsvis vil jeg fremheve Per Vollestads praktfulle røst, både hans varme og kraftige sang, og ikke minst hans talestemme,  med en diksjon, som gjør at selv publikum i det bakerste hjørne av Café Munin oppfatter hvert ord av kåseriet.  Når så også innhold og fremførelse bærer preg av grundig research og øvrig forarbeide, så er det bare å betegne dagens kåsør som blant de beste vi har hatt hos oss.
Temaet var så absolutt uvanlig, og for de fleste av oss også at radioreklame/ reklamesanger var så omfattende i radioens barndom i Norge. Særlig artig i dag å høre tekster som uforbeholdent roser tobakkens sunnhetsfremmende egenskaper, for eksempel at man kan røke Camel cigaretter en måned, for å fordrive hoste (?).  Dessuten utallige positive argumenter i favør av gamle (og halvglemte) merkevarer.  Vollestad kunne fortelle at han har ymse reklameinnslag i et antall av nærmere 300.
Spesielt morsomt (og lærerikt) var diverse oppskrifter på behandling av kvinner, slik at de ble mindre kranglevorne og til og med tilfreds med sin mannlige makker. Det er vel bare et spørsmål om kravene er blitt noe større med årene ?
En hjertelig takk til Per Vollestad, for en fornøyelig og uforglemmelig fredagstime !  Og et oppriktig ønske, på vegne av flere om snarlig gjensyn/gjenhør !

Referat: Pål Kristian

Per Vollestad

Fredag 12.01.18.

Det ble lovet varm,lun og melodisk jazz og det ble det. Det var en hyggetime av de sjeldne hvor man koste seg med kjente (og tildels gamle) melodier. Mange hadde problemer med å holde seg våkne fordi man ble så deilig avslappet, ikke fordi musikken var kjedelig. Vi kan ikke forstå hvordan det er mulig å trylle frem så fin musikk som det her ble gjort på en kontrabass, men det er tydelig at øvelse gjør mester. Det har vi hørt før.

Flinke gutter med flott repourtar som vi ønsker velkommen tilbake.

Anlaug

Erik Rochette og Stig Hvalryg

Onsdag 10.01.2018.

Hadde i dag invitert antropolog Julian Kramer til å holde sitt foredrag han kalte «Blir vi norske av å bo i Norge?»
Kramer er født i Sør Afrika av jødisk mor og litauisk far. Kom til Norge i 1960 ,og har virket som sosialantropolog, forsker og forfatter. Først nevnes at han roste senteret vårt, og syntes det var ett av de de fineste sentere han hadde vært innom, og han var imponert over fremmøtet.
Han hadde personlig erfaring fra å være innvandrer, og erfaringer med det norske byråkratiet, og prosessen med å tilpasse seg det norske samfunn. For hans del hadde dette gått bra, og som frafallen jøde hadde det ikke vært problemer med hverken mattradisjoner eller sosiale utfordringer. Nå var nok situasjonen en annen; det var nå ca. 100 nasjoner representert i landet.
Hva er det som gjør Norge spesielt? Det er f.eks.pass,  opphav,  religion, tradisjoner, mat og språk. Noe er felles, men mye er også forskjellig. Vår kultur preger måten vi oppfatter verden på, vårt verdensbilde. I tillegg har vi en del kulturelle koder og normer/regler som er spesielle for oss. Det som var bra med det norske samfunnet mente han  var at det alltid var unntak. Det finnes reservasjonsretter og omgåelser på det meste.  Det typisk norske var nok ikke så lett å konkretisere. Landsdel og fylke hadde alle sine folkedrakter og matvaner. For de som kommer til landet vårt kan det nok virke forvirrende med flere skriftspråk og mange underlige dialekter.
Konklusjonen var at de som ankommer Norge må godta våre lover og regler. Vi måtte slutte å si vi og dem, men søke etter det vi hadde felles, istedenfor hva som skilte.
Dert var et langt og godt foredrag til ettertanke. Vi kan ikke skru tiden tilbake, med ta de utfordringer og muligheter som immigrasjonen utfordrer oss på.


Svein Hauge.

Julian Kramer.

Fredag 05.jan.2018.

Nå er vi endelig i gang etter en lang juleferie. Første fredag åpnet med allsang ved våre kjære trubadurer. Vi savnet Paal men han ble erstattet med Harry som var en god stedfortreder. De sang av hjertens lyst og vi lot oss rive med. Det var nesten fullt idag og det var sikkert noen nye der som ikke hadde hørt vitsene til Arne Fritjof tidligere, men vi som er der hver fredag hadde håpet han hadde fått ny vitsebok til jul. Jeg vet at mange i vår alder glemmer fort, men ikke såååå fort og ikke alle.

Vi ønsker de velkommen tilbake 2. mars med både Paal og en fornyet Arne Fr.

Anlaug.

Nesten full sal.
Harry, Odd og Arne Fr.
Trond Arnesen
Marianne Enroth