i haven vandret en prestemann
Han tenker alvorlig på Gud
Da lister lett over gangens sand
En søt liten sommerens brud.
Og presten slår øinene op og ser
at piken er såre skjønn.
”Barn”, si’r presten, ”se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn”.
”Jeg var på vei til min elskede jeg”,
si’r piken med senkte blikke.
”Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke.
Og da er det underlig rart av dig
Som tenkte på Gud, --- at du så mig”
God sommer til alle, hilsen Herman Wildenvey og Pål Kristian