MØTER OG ARRANGEMENTER

Det var fullt hus siste fredag før jul. Det var siste dagen for Camilla hos oss i dag og hun takket for seg med tale og presanger. Hun var helt rørt over å skulle forlate oos og det er jo hyggelig å vite at vi har oppført oss så bra at hun vil savne oss. Hun skrøt spesielt av brukerrådet som hun hadde samarbeidet godt med.

  Det er flere ting som trekker folk denne dagen. Tradisjonen tro fikk vi besøk fra Bryn kirke. Det ble en liten tale av sognepresten som i dag nevnte Edmund Seipäjärvi som på samme klokkeslett ble gravlagt ved Bugøynes kirke i Finnmark. Han har vært en kjent skikkelse på senteret i mange år der han alltid var villig til å stille opp med trekkspillet. Han ble syk og var et forbilde for oss alle med positiviteten han viste vedr. sykdommen. Vi som kjente Edmund vil huske ham i takknemlighet.

Det ble tre ringer rundt juletreet og vi kom gjennom 3-4 sanger mens vi som barn dro hver vår vei når vi skulle skifte marsjretning. Det er merkelig hvor vanskelig det er å telle til to mens man synger!

Endelig kom dagens belønning; en stor tallerken risgrøt med rød saft.

Det var godt, og desserten var twist med kaffe. Etter det var det tid for å ønske alle en god jul.

Annlaug.

Anders Bergem, utdannet ved MF Vitenskapelige Høgskole og førstelektor for Church of Norway, holdt et foredrag for oss i dag; kalt «Lær oss å telle våre dager. Så vi kan få visdom i vårt hjerte.» .Glimt fra den vestlige tidsregningens historie.

Fra vår gryende eksistens har menneskene på forskjellige måter prøvd å måle tiden. Det var sol og månen. Egypterne fulgte nøye med Nilens vannstand. Det var viktig å få plantet og sådd i slammet langs breddene. Div. jordbrukskalendere ble brukt i tidligere sivilisasjoner.

Det kom flere utgaver av kalendere. Jødene regnet sin fra utfarten fra Egypt med 354 dager i året. Så fulgte den romerske med bare 10 måneder og 304 dager. Så føyde de til to måneder etter guden Janus (Januar) og Februus (februar) Fra år 153 f.k. ble nyttår regnet fra 1.januar. Den julianske kalender regnet året til 365 dager og 6 timer. Denne kalenderen er 11 min. for lang, og ved kirkemøtet i Nikosia 325 e.kr., var feilen blitt tre dager. På 1500 taller innførte pave Gregor XIII den gregorianske Kalender. Her kuttet man resolutt 10 dager, så istedenfor 5.oktober ble det 15.oktober. I ikke katolske land var man lenge uvillige til å innføre denne, men Danmark/Norge innførte denne på 1700 tallet. I tillegg til den kalender Vesten bruker i dag, ha f.eks jødene sin egen, og muslimene følger også i tillegg egen tidsregning. Når Ramadan feires, følger de soloppgang og solnedgangen i Mekka.

Ja, det kom frem mye som var skjedd tilfeldig. Jesus fødselsdato f.eks., men greit er det likevel at vi fikk et holdepunkt der denne fødselen ble starten på vår moderne tidsregning; år 0. 

Svein.

Leif Gjerland, forfatter, lærer og journalist, holdt et kåseri basert på sin egen bok» Østkanten»

Nyere bebyggelse ble etter hvert anlagt langs Akerselva (Frysja) på 1600 tallet. Det starter med sagbruk, vanndrevne oppgangssager med fløtemuligheter ned til Oset (Oslo) for eksport. Det ble bygget en del arbeiderboliger rundt det vi i dag kaller Sagene. Christian IV kom på banen da han fikk nyss om sølvfunn på Kongsberg, og kobber på Røros. Kongsberg anla han i 1624, og likedan Kristiansand, som skulle være egnet utskipningshavn. Byen Kristiania (Oslo) ville han legge nær Akershus festning for beskyttelse, og slik ble det. Opplandet til byen ble parsellert til rekreasjonsområder og parker. Da tuberkulosen herjet, ble det anlagt en del kursteder.

Etter hvert som byen økte i folketall og størrelse, ble det etter hvert en østkant og vestkant. Grensen mellom øst og vest var ikke Akerselva mente Gjerland, men Uelandsgaten. Frem mot 18oo tallet ble treindustrien erstattet av tekstilfabrikker langs Akerselva, og i 1814 var befolkningen kommet opp i 9000. Nå kom en av Napoleons marskalker inn på banen; Jean Baptiste  Bernadotte, eller som han ble kalt; Carl Johan. Det ble oppsving med utbygging av byen i denne tiden. Nå var nordmennene egentlig trehusbyggere, men nå ble det bygget mest murhus.  Murhus med bakgårder ble etter hvert vanlig.  Carl Johan som var norsk-svensk regent, ville ha et eget slott langt utenfor byen, og det ble begynnelsen på det slottet vi har i dag. Etter Karl Johan fulgte unionskongene Oscar I og Oscar II. Dette ble en oppgangstid for byen. Folketallet økte til 230 000. Samtidig ble byen mer delt; øst og vest. Nå fulgte en stor utvidelse av byen.Den gamle grense til Aker (Skillebekk), ble innlemmet i byen. Utbyggingen av byen ble likedan todelt; med trehusbebyggelse og murblokker i øst med smale gater. Bredere gater og finere fasader med grøntarealer i vest. Byen har opplevd krakk (1899) og bybranner. Kommunen har senere satset på sosial boligbygging, og en del drabantbyer har vokst frem. Problemene nå var fortetting og trafikk ellers. Et foredrag som var underholdene og interessant, men et slikt kort resyme som dette rettferdiggjør ikke hans velskrevne bok «Østkanten» Hadde nesten forventet at han hadde tatt med seg noen bøker for salg.

Svein

På første fredag i måneden var det som alltid info fra ledelse og brukerråd idag. Meget interessante nyheter som angår vår økonomi; nemlig at kommunen skal overta utgiftene til onsdagsforedragene. Vi kan da få det litt romsligere i budsjettet til fredagskonsertene. 
Så kom nyheten om at det var siste fredagen med Camilla da hun skal gå over i ny jobb. Det er trist for oss alle og vi er spente på den nye lederen som etter hvert dukker opp. I mellomtiden vil Marit fungere som daglig leder og ha kontortid hver tirsdag og torsdag.

Så var det konsert ved vårt eget kor ved dirigent Jon og solist Jan Erik. Koret sang bra og det ga en fin førjulsstemning. Det som vel er unødvendig er å holde notebladene foran ansiktet når alle står og nynner?

Så var det trekning av julelotteriet og mange fikk en fin gevinst med hjem. Det blir laget mye fint på arbeidsstua og i tillegg var det gitt noen gaver til gevinstbordet, til og med to store matkurver.

Vel blåst både til arbeidsstua og koret!

Annlaug.

Suzanna Skurdal og Elin Lien fra Bærum bibliotekene informerte om nyere bøker.

Terje Bjøranger: «Business». En realistisk kriminalroman av forfatteren som er politiadvokat i Kripos. Begynner med at en mann skyter ned en kvinne i en blomsterforretning på Aker Brygge. Han gjør ingen ting for å skjule sin handling eller identitet. Vi trekkes inn i verden med trafficking og slaveri i dagens Norge.

Jennifer Clement: «Sanger om våpen». En strek beretning om piken Pearl som bor i en husvognpark i Florida. Det er mange skjebner i denne vognparken, og Pearl som bare er 14 år mår forholde seg til dette. Når moren dør forverres jo situasjonen, men piken er ressurssterk.

Kjartan Brugger Bjånesøy.»Kjære pappa, vi er andre menn no»  Forfatteren er journalist, og gift med Solveig Kloppen. Hva gjør det med oss når vi ser våre foreldre blir gamle og skrøpelige? Han opplever at faren blir rammet av slag, og hvordan tilværelsen blir forandret både for faren og familien.

Jonathan Franzen: «Slutten på jordens ende» Klimaendringene er det for sent å snu. Han har en spesiell fascinasjon for fugler, og mismotet over fremtiden som venter dem.

Tor Åge Bringsværd: «Mens jeg har dere her, eller om det å bli gammel» Han ser ikke noe positivt å bli gammel. Han hadde ikke Per Fugellis syn på døden. Tvert imot. Boken er en dagbokinspirert prosa med alvor og humor.

David Grann:» En amerikansk forbrytelse» Dette er en historie om Osage- indianerne som av de hvite ble drever fra sted til sted gjennom hele 18 og 19-århundre. Til slutt ble de plassert på et øde ørkenområde. Nå ville skjebnen at det ble funnet olje der, og siden indianerne hadde skjøter og kontrakter i orden, måtte investorene ut med store summer. Helt plutselig ble den ene etter den andre av indianerne skutt, eller bare forsvant. En sann skrekk historie.

Lara Saabye Christensen:» Skyggeboken» (Byens Spor 3) Tredje bok i serien som omhandle livet i Oslo etter krigen. Det ble en brytningstid som blir skildret med politisk radikalisering, og ikke minst kvinnene som forlater kjøkkenbenken. og trer inne i det organiserte arbeidsliv. Dette er den siste og tredje bok i denne romansyklusen. Forfatteren har fått påvist benmargskreft, og regner selv med at ringen er sluttet.

Camilla Grebe: »Husdyret» Vi skal til Ormberg i Sverige. Det er et mistrøstig sted som preges av fraflytting og forfall. Ved en tilfeldighet blir det funnet en hodeskalle av et lite barn. Mange år senere tar politiets Cold Case avdeling saken opp igjen. Det utvikler seg til å bli en kald mørk historie.

Delia Owens:»Der krepsene synger» Liket av en mann blir funnet ved et branntårn i North Carolina. Parallelt med dette forlater både moren og faren vesle Kya på 6 år. Barnet må greie seg så godt hun kan. Overlever på skjell og insekter og ellers alt hun kan finne i sumpene. En fengslende sørstatsroman med en dramatisk slutt.

Svein