MØTER OG ARRANGEMENTER

I dag var det som vanlig fullt. Ragnhild Kirkerud anslår 120 personer.

Paal Parlow innledet og ønsket alle velkommen. Dett er første gang den nye, store, blå, boksen er i bruk.

Det er i alt 8 musikere:

Konfransier: Bjørn Petersen, barytonsax og klarinett

Steinar Tamsfoss, altsax og klarinett

Olaf Boberg, tenorsax

Lars Erik Furu, piano

Harald Skogli, kontrabass

Jens Ivar Dagestad, trommer

Roar Hjelsnes, saxofon

Christian Winsnes, saxofon

Samme orkester var her den 17. 02. 2017. Petersen har stadig finere vitser og historier med gode poeng mellom musikknummerene og vi fikk høre:

1. We where in love (i F dur)

2. Basically blues

3. Solitude, vakker ballade

4. Jamaica farewell (I have a little girl i Kingston town) biskop Kvarmes favorittmelodi

5. Willow weep for me, (Andrea Dell satt ved et piletre og gråt av ensomhet).

6. String of pearls

7. All I ask (can I get my pants?)

8. Careless love (en sang om ubeskyttet sex)

9. I am beginning to see light

10. Singing the blues

Ekstranummer: Wind in the trees = Moonlight serenade

 Bjørn Petersen sa at han ikke tullet med oss da han fortalte at det er veldig hyggelig å spille her. Det er veldig gode tilbakemeldinger fra publikum på Rykkinn.

Paal takket og reklamerte for vårt eget kor.

Marit Sørum.

Senteret hadde i dag invitert Halle Jørn Hansen, tidligere utenrikskorrespondent og informasjonssjef i NORAD, for å holde et foredrag han hadde kalt» 10 gode historier fra et langt liv som journalist og bistands arbeider»

Begynte med studietiden i Belgia og hjemreisen til Norge med en nyinnkjøpt Volkswagen Boble 1952 mod. Ble påkjørt bakfra, og fikk på hånden en erstatning på kr. 800,- som hjalp en slunken studiekasse. I 1969 ble han innkalt til daværende kringkastingssjef, Ustvedt, og fikk stilling som utenriksmedarbeider i London, og senere Afrika. Det var særlig Afrika vi fikk høre meget om. Brytningstiden som foregikk i 1960-80 årene var ikke så kjent for mange av oss.

Han nevnte særlig misjonæren og legen Ole Olsen, som tross motstand fra Tanzanias myndigheter hadde klart å grunnlegge Haydom Lutherske Sykehus. Haydom er i dag et veldrevet universitetssykehus og området rundt er blitt en by på 70-80 000 innb. Nevnte en reise utenriksminister Cappelen gjorde da han skulle besøke Nyerere som da var president, for å diskutere bistand. Med dårlig rygg og maveproblemer måtte flyet returnere. Etiopia var neste land han hadde besøkt, og det under forferdelige forhold i 1974. Abiy Ahmed har fått landet på fote; inngått vennskapsavtale med Eritrea, og innført et fungerende demokrati. I Sør Afrika hadde han også opplevd traumatiske episoder, og han ble faktisk utestengt fra landet under apartheidperioden. I 1992, etter 16 år, fikk han besøke landet igjen. Det er nok fremdeles noe å sette fingeren på. President Zuma har så absolutt ikke styrt landet i Nelson Mandela ånd. Kom inn på overgangen fra engelsk kolonistyre til selvstyre i Rhodesia (Sør og nord) Sør Afrika, Uganda o.s.v. Han hadde hatt en sterk opplevelse ved et av Idi Amins fengsler og torturkammere i Kampala. Et av de siste oppdrag han hadde var i Kurdistan. Han fikk se resultatet av den syriske hærens gassangrep mot landsbyen Halabja, der alt ennå var goldt og dødt.

Hansen er nå leder for Forum for utvikling og miljø, der han særlig har vært opptatt av fred og demokratiutviklingen i Sør -Sudan.

Et godt foredrag fra en engasjert foredragsholder, som ikke har tenke å legge inn årene på en god stund.

 Svein Hauge

Så er endelig våren kommet og med den kommer vårt kjære kor etter å ha øvd lenge og intenst. De ser nok frem til å la oss få høre mange kjære (og sikkert kjente) sanger.

Det strømmer på med forventningsfulle tilhørere som alltid på en musikkfredag. Det blir opplyst at det faktisk er rekordmange tilhørere som vil høre koret denne gang.

Siden småfuglene er på full fart til oss så åpnet vi med "Alle fugler" som allsang. Så fulgte "Koristen" som er en festlig sang om gleden ved å synge i kor og som kanskje burde appelere til flere som ønsker å synge i kor.

"Danse mi vise" er vakker og velkjent. Så fulgte "Sønnavindsvalsen" og "Ut mot havet" av Edvard Fliflet Brein som også er vakker og velkjent.

"Svalepar" handler om et forelsket svalepar, her fremført av dirigent Jon og korets solist Liv. Flott gjort!

Siden det er amerikansk uke her nå synger koret noen melodier fra amerikansk sangbok. Min favorett har alltid vært "Moon river" som ble vakkert fremført av koret med Jon dirigent som strålende solist. Vakkert!

Sjelden har jeg hørt koret bedre. Takk for en flott time

Anne Fjellanger.

Den inviterte foredragsholderen i dag var Anne Spurkland. Hun er professor i medisin ved U.I.O, og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi.

Hun startet foredraget med å ønske alle tilstedeværende til lykke med at vi ved gode gener og virksomt immunitetsforsvar hadde kommet så langt i livet. Fra livets spede begynnelse for ca. 4 milliarder år siden har immunitetsforsvaret et vært en forutsetning for livets utvikling. Vi blir hele tiden utsatt for virus- og bakterieangrep. Kroppen vår har formidable krefter å sette inne for å bekjempe disse, men må ha hjelp av og til. Vaksinering mot kjente sykdommer som kopper, tuberkulose m.m. har hatt en god effekt. Ga oss eksempler på nitid arbeid, og av og til tilfeldighetet som frembrakte de vaksiner vi benytter i dag. Når vi blir vaksinert med «snille» virus, ville cellene i kroppen vår danne antistoffer mot disse. Skulle vi senere bli smittet av de som var farlige, ville cellene gjenkjenne disse, og ødelegge dem. Det er imidlertid ukjente virus som cellene ikke har antistoffer mot, og som kan være dødelige. Hun nevnte særlig AIDS viruset. Av og til kunne immunitetsforsvaret vårt overreagere, og da ble det allergisk reaksjon. Hun mente også at vårt miljø og levesett var for sterilt i dag. Barn som vokste opp på gårder og urbane strøk, ble mer motstandsdyktige. Henne råd til slutt var:

Ta vaksiner – behandle sårskader med tekstilplaster – spis riktig : (kål, grønnsaker, frukt) men viktigst å ha er variert kosthold.- håndvask var viktig, men ikke overdriv. Det kunne bli for sterilt og sårbart.

Ja, det var noe å tenke over. Får håper de hvite blodlegemer og cellenes antistoffer holder ut noen år til.

 Svein Hauge

Underholdning: "Prøysendrengene" Børge Tronrud og Harald Skogli.

Det var som vanlig fullt hus og vi som var tilstede fikk en varm musikalsk og litterær opplevelse ved  "drengene" om og av Alf Prøysen. Vi fikk høre  "Om je va ei løvetann" , "Blåbærturen" i jazzverson, "Vise for gærne jinter", "Jørgen hattemaker", "Blåklokkevikua", Trassvisa hennes Thora" med den flotte linja: "vi gikk som vi var berrføtte mot livets hemmelighet" og "Slipesteinsvalsen".

Etter en vond og sorgfull periode i livet med diktertørke, kom Prøysen heldigvis tilbake og skrev "Romjulsdrøm".

Han ble syk og fikk ofte besøk av Erik Bye som ble inspirert til å skrive en vise om han Alf. "Det gikk en kjempe igjennom landet".

En time med varme ord og tanker om Alf Prøysen ble oss tilstedeværende til del.

Til slutt:  "Så seile vi på Mjøsa" og hele salen var med på avslutningen: "Vi ska få en dag i mårå".

LSL

Kari Guro Tveito gjestet Rykkinn Seniorsenter med sitt foredrag: Kulturminne «Albert Olsens Smie»

Hun var oldebarn av Albert Olsen, hun hadde praktisert som lærer ved Gommerud skole, og hennes far hadde bl.a.vært gårdsbestyrer ved Wøien Hovedgård, og hun hadde interesse og gode kunnskaper om Bærums Kulturminner og lokalhistorie.

Albert Olsens slekt kommer fra fattige kår, og var husmenn under Korsbakken gård på Stange. Han vokste opp med 11 søsken, der Albert var nr. 2. Han gikk i smedlære i Oslo i Nordbygaten for 30 øre og ett måltid om dagen. Kjøpe så Foss, som ble fradelt Hamang gård, i 1899, og i 1905 flyttet han til Bjørnegårdsvingen 27, der han etablerte en smie, låse- og sykkelverksted. Smia fikk kraft fra fossen i elva som han hadde regulert til dette bruket selv. Dette ble etter hvert en familiebedrift med fullkommen likestilling der 4 kvinner hadde sitt daglige virke der. Det ble også produsert sikkerhetslås som ble eksportert over hele verden Kom tilslutt inn på familiens engasjement og bidrag for kultivering av Sandvikselven. Hans sønner; Magnus og Sverre Olsen drev klekkeriet i mange år.

Den siste eier og driver av bedriften, Sverre Olsen, ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1997.

Et meget godt gjennomarbeidet og presentert foredrag.

Svein Hauge

”Swing & Sweet” m/ Trond Arnesen trekkspill, Gunnar Knudsen saxofon, fiolin og vokal, Ragnar Nybro gitar og vokal.

 Dette var gode, gamle kjenninger fra tidligere kvalitetskonserter på RSS, og de sviktet på ingen måte i dag heller. Det er tydelig at vårt publikum, som utøverne selv uttrykte det, både tallmessig og engasjert lyttende gir musikerne ekstra inspirasjon - - -

Femten kjente jazzkomposisjoner fikk vi fortolket på en drøy time. På de fleste vekslet Ragnar baryton og Gunnar tenor med harmonisk sang. Personlig instrumentalfavoritt er ”Polkadots and moonbeams”.

For øvrig bare ”fløyel for ørene” med ”Some of these days”, Georgia on my mind”, ” When you’re smiling”, ”Autumn leaves” og avslutning med ”What a wonderful world”.

Takk for opplevelsen og velkommen snart igjen. GOD HELG til alle !

Ref.: Pål Kristian

Senteret hadde et nytt og underholdene besøk av Øyvind Jahr. Forrige gang han var hos oss holdt han et foredrag som het «Vannet på Jorden»; som ble svært godt likt og mottatt. Vi håpet at dagens foredrag, "Tiden og verden" skulle være like informativt og fremført med en humoristisk snert, og vi ble sannelig ikke skuffet.

Det hele startet med «nullpunktet». Universets skapelse da alt var samlet i et punkt. Så kom det som kalles Big Bang. For 13.8 milliarder år siden eksploderte det hele, og vårt univers utvider seg stadig. Klodene i vårt solsystem ble skapt etter hvert, men 99,86 % av all energi i vår galakse ble skapt på Solen. Vår planet kunne tidfestes tilbake for 4,6 milliarder siden, og for ca. 2,5 milliarder år siden oppsto det gryende liv. Vi hopper frem til vår tidsalder, da Homo Sapiens, vi mennesker overtok styringen for ca. 200 000 år siden.. Fra være omstreifende jegere og nomader, begynte vi å slå oss ned som jordbrukere med åker og fe. Sumererne som holdt til i Mesopotamia, var de første. Fra historien kjenne vi jo til Hettittene, Egypterne og babylonerne f.eks. Men hvordan målte de tiden? Selvsagt solen og månen. Så solur og vannur bl.a. Babylonerne hadde faktisk 7 dagers uke med time 60 min. og 360 sek., og inndelte sirkelen i 360 gr. Romerne slet fælt med å få årets inndeling til å stemme. De startet med ti måneder, men i år 159 f.k. ble januar og februar innført, og da hadde året 12 måneder, som i dag. Julius Cæsar innførte så den Julianske kalender med 365 dager i året, og denne ekstradagen i februar hvert 4.år

Anno Domini. Munken Dionysius Exiguus foreslo for paven at tidsregningen skulle starte med Jesus fødsel, og en dato ble valgt ca. år 700. Men man måtte huske på å tidfeste før eller etter valgte fødsel. Ble så nevnt mange pussige tilvenningsvansker. Tidsmåling GMT fra 1972 er ute. TAI (International Atomic Time) og UT1 som er tilkoblet et div. atomklokker og UTC kombinerer disser to. Dagens teknologi med avanserte atomklokker er svært nøyaktige. Vårt nåværende GPS satellitt system som styres kontinuerlig av tre samarbeidene sendere, meget pålitelig. En ting tilslutt jeg selv har stusset over; Hvordan kunne Sveits bli verdensledende når det gjaldt klokkeproduksjon? Det skyldes Jean Calvin, en reformator som bodde i Geneve på 1500 tallet. Han var mot alt han anså som utspjåking , og forbød kvinnene å bruke smykker. Hva skulle de mange dyktige gullsmeder foreta seg da? Jo, de begynte å produsere klokker. Kan nevne Patek-Philippe, Tissot, Omega o.s.v.

Meget bra og lærerikt.

Svein Hauge

Idag er det 1. mars, sol og vårstemning i lufta. Støvlettene var byttet ut med sko av mange som venter på å bli litt lettere til fots. Det var første fredag i måneden og dermed den vanlige "infoen" fra senteret ved Camilla og fra brukerrådet ved Ragnhild. Ellers var det meningen det skulle vært en stille stund uten fredagsunderholdning. Det ble det så langt ifra, takket være Trond og Marianne. De hadde i siste liten foreslått  å stå for litt allsang, men som Arne Frithjof sa, desverre var Marianne i stemmeskifte så trubadurene måtte trå til. Tre mann måtte til for å erstatte henne, men så ble det skikkelig låt! Arne Frithjof hadde som vanlig et knippe av morsomme vitser som folk moret seg kostelig over. 

Ennå en gang vil jeg si takk for en herlig vitamininnsprøytning før helgen, og ikke minst takk til Trond og Marianne for tiltaket.

Annlaug.