MØTER OG ARRANGEMENTER

Iben Sandemose: »Glefs fra livet»

Hun er billedkunstner, tegner, illustratør, scenograf og forfatter.

Iben er barnebarnet til forfatteren Aksel Sandemose, og datteren til Bjarne Sandemose

Hun ga oss en nærgående beskrivelse av forholdet til bestefaren, faren- oppfinneren og Il Tempo Gigante- konstruktøren, Bjarne Sandemose.

Aksel Sandemose ble portrettert med en blanding av beundring og respekt. Det var ikke tall på de utallige krumspring og episoder han var innblandet i. Han var stadig på flukt fra kreditorer, fra sine nærmeste, og forleggere. Han kone, Dagmar, hadde så visst ikke et enkelt ekteskap. Det var stadig flytting med kreditorer på slep. Barna fikk liten skolegang, og måtte stort sett klare seg selv. Det kom frem mange pussige historier; og bestefaren som hadde en forkjærlighet for dyr, ikke gjerne av de vanlige, men ormer og rotter bl.a. Hans erotiske sidesprang var velkjent, og han tilbrakte mye tid på Theatercafeen, med eller uten midler. Det mest dramatiske hendelsesforløpet var vel da han leide en hytte i Maridalen, og hadde fullført manuset til «En flyktning krysser sitt spor». Utleieren hadde ikke fått husleie på lang tid, og brøt seg inn når Sandemose var borte. Han kastet hele manuskriptbunken på søppelhaugen, men heldigvis fikk Sandemose plukket dette opp igjen.

Det var et utleverende og meget godt foredrag, som var så fullt av morsomme, pussige og kanskje tragiske episoder, som vi bare får full forståelse av ved å lese boken hennes.

Svein    

Jeg beklager at det ikke var noen som tok ansvar og skrev et lite referat av et så interessant foredrag. Jeg var innom og tok et bilde idet han avsluttet, men jeg har ikke ansvar for at noen skriver. 

Annlaug.

Brit-Helen fra senteret minnet oss om at julemarkedet vil ha åpent 23-25. nov.

Pål ønsket Øyvind Kjus og Per Klev velkommen til et "streiftog i den svenske viseskatten fra Bellmann til Wiehe". Samtidig refererte han neste ukes begivenheter på senteret.

Som vanlig var fremmøte upåklagelig.

Konserten åpnet med en melodi av Belmannn som var født i 1740. Kjus fortalte om Bellmanns liv. Han vokste opp i Gamla Stan i fattigslige kår  i et miljø som var preget av overbefolkning, drikking og prostitusjon. Hans mor fikk 22 barn, men bare et mindretall vokste opp. Bellmann hadde økonomiske problemer. Han greide å skaffe seg støtte fra velstående borgere i byen.

Av han viser fikk vi høre blant annet den kjente "Her er gudagott att vara". 

Etter Bellmann vandret vi inn i romantikken med Gustav Frøding (1860-1911). Han ble anklaget for pornografi, men frikjent. Vi fikk høre hans "Tre trallande jentor" og den virker alltid oppløftende.

Av Birger Sjøberg, (f.1885) fikk vi høre den kjente visa "Den første gång jag såg deg".

Videre fikk vi høre viser av Dan Andersson, Niels Fehlin, Rubin Nilsson og Evert Taube.

Konserten blev avsluttet med en vise av Michael Wiehe.

Pål avsluttet med å takke de to musikerne for konserten, for den gode fremføringen og for den gode beskrivelsen av visedikternes liv. Han ønsket dem velkommen tilbake med de visene som det ikke ble tid til å høre i dag.

Referent: Kirsten/Gunnar Bech.

Lars Martin Bernhoft Osa:  ”Små historier fra min tid som politimann ved Asker & Bærum Politikammer.

Det ble en usedvanlig underholdende og uformell time.  Innledningsvis kunne Lars Martin bekrefte at han er sønn av den kjente folkemusikeren Sigbjørn B.O.

Oppvokst i Trysil.  Som voksen bakgrunn fra Militærpolitiet, derfra til Narvik og aspiranttid i Trondheim, der han også gjorde tjeneste ved politikammeret, før han forflyttet seg til Asker&Bærum politikammer.

Hans hovedmotto var i alle år. ” Alle mennesker har krav på respekt”.  Dette gikk igjen i de fleste av hans små historier, og gjorde vel at han ikke sjelden balanserte på kanten av reglementet.  Han nevnte at politiet i A&B på slutten av 1960-tallet kunne oppleves som en konservativ etat.  Han mente og mener at  man i lengden kommer langt med å prate med både uteliggere, ungdom og narkomane enn å bøtelegge/fengsle dem.  En episode fra tiden i Trondheim, der han ble avbildet på bryggekanten mellom to ”fiskende” uteliggere, samt en godt synlig flaske ”Dobbeltrensa” var en av de utallige historiene ---

På kalde vintre fikk han mange ”tapere” inn på Bærum Sykehus, på betingelse av at politimannen hjalp til å vaske av dem, ofte månedgammel møkk…

Julemiddager fikk de fra Løkke Restaurant.

En dag på våren mottok Politikammeret en diger tulipangave fra klientene.  Dessverre falt det seg slik at bygartneren raste over at ”noen” hadde stjålet tulipanene fra beplantningen hans i Sandvika !  Bekkestua Politistasjon hadde som motto: ”Ut og til fots blandt ungdommen”.

Tilslutt en fortjent ros fra en godt voksen dame i salen, som hadde samarbeidet med Lars i mange år, og som snakket varmt og inderlig om hans personlige, uvurderlige egenskaper.

Ref:  Pål Kristian         

Germaine Hexeberg med sin fløte akkompagnert av Morten Fagerli på piano
underholdt med konserten "Over dammen til Amerika" for et fullsatt
seniorsenter.

Reisen over havet kunne være strabasiøs noe de illustrerte ved å spille
"Mens Nordhavet bruser" ettrfulgt av Over the sea - hva venter oss?

Mannskapets strabaser ble også godt beskrevet med Griegs Matrosens
oppsang og Drunken sailor......men pasasjerene kunne sitte på dekk og
drømme om fremtiden gjennom melodien Beautiful dreamer......

Melodiene America og Somehwere fra West side story ble også vakkert
fremfør av de profesjonelle musikerene!

Livet i Amerika var ikke bare slit - en låvedans til "Oh Susanna" ble
det også tid til og noen ble hekta på Ragtime og "Original rag" noe vi
fikk høre eksempler på.

At lykken i livet ikke bare er penger og rikdom ble vi minnet om i
melodien "I got plenty of nothing" fra Porgy and Bess.

Noe som ble understreket av ekstranummeret "En sommernatt ved fjorden"
der romansen mellom Oda og Jæger blir så vakkert formidlet gjennom Ketil
Bjørnstad's vakre melodi.

Takk for en stemningsfull og fin konsert av to dyktige musikere!

Trond

Tidligere NRK journalist og informasjonssjef i NORAD, Halle Jørn Hansen holdt i dag et foredrag han hadde kalt «Europa, hva og hvilke krefter truer europeiske forpliktende samarbeid i dag, og hva blir konsekvensene av Brexit?»

Han innledet med noen historiske betraktninger om den historiske utviklingen. Arven fra gamle Hellas med sine kjente filosofer og tenkere. Innføringen av demokratiet. Så fulgte Romertiden med sterk ekspansjon, militær styrke og lov og orden. Pax Romana. Videre kom den fremmede religionen for oss, kristendommen. Der lærte vi å leve etter de ti bud. Renessansetiden holdt så sitt inntog med dikt og musikk og nye stilarter. Så var det opplysningstiden. Fornuftens tidsalder. Hvor fornuftige vi ble, kan diskuteres. Det som kanskje fikk mest å si for Europa, ble den franske revolusjonen. Tross for blodig gjennomføring, endte den med den første menneskerettighetserklæring, parolen var frihet-likhet og  brorskap. Denne erklæringen ble siden brukt som en mal til den Amerikanske uavhengighetserklæringen og vår egen grunnlov på Eidsvoll 1814.

I 1803 blir Napoleon Bonaparte fransk keiser, og med dyktig militær ledelse legger han nesten hele Europa under seg, til Englands store irritasjon. Etter sitt fatale felttog mot Russland 1812, var Frankrike militært knust, og etter slaget ved Waterloo, var Frankrikes tid som den dominerende makt i Europa over. England benyttet seg ikke av å øke sin makt, men vendte blikket mot sine mange kolonier. Det var her alt militær og økonomiske ressurser ble satt inn.

Så blir Europa rammet av to ødeleggende verdenskriger; 1. fra 1914-1918 og den 2.fra 1939-1945. Etter disse blodige krigene skjønte europeerne at dette ikke kunne gjentas eller fortsette. Ideen om et forenet Europa var Churchill,s ide , men tok ikke del i dette, og ville ikke ha England med i noen union. Frankrike og Tyskland inngikk en stål og kullunion for gjensidig passe på at den andre part ikke opprustet militært. Romatraktaten 1957 ble ytterligere utvidet med 6 stater. Det var de fire friheters økonomiske fellesskap. I 1960 ble EFTA etablert som er mottrekk til Romatraktaten. EEC ble da etablert, men flere stater reserverte seg, bl.a.Norge. Det EU vi kjenner i dag , er de fleste land i Europa medlemmer av, unntaket er Norge, Liechtenstein og Sveits . En del land i Baltikum og Balkan, samt Finland, er senere blitt medlemer. Norge har stemt mot medlemskap i EU , i 1972 og 1994. Hvorfor England? England er i dag et klassedelt samfunn, som ikke kan sammenlignes med Norge. Under avstemmingen om BREXIT, stemte by og ungdom for, og eldre folk som bodde på landet, mot. Konklusjonen  var at selv om England skulle gå ut av EU, ville det ta mange år for landet å tilpasse seg. Europa er i dag et kontinent i forandring. Stor innvandring, lave fødselstall, og høyrepopulistiske partier på fremgang. Dette vil mange i England  ikke være en del av.

Under de nåværende forhold er det ingen fasitsvar hva som skjer med Norge eller Europa. Det vil uansett ta en tid før det kan trekkes konklusjoner.

Svein  

Den første fredag i måneden er info. og allsang. Sånn var det når november startet også og kafè Hugin var så godt som full denne dagen også. All ære til aktørene som drar igang allsangen med alt forarbeide som kreves og energien som må være på plass for å gjennomføre programmet. Vi andre møter opp litt lunkne og lite samarbeidsvillige , men det tar ikke mer enn et par sanger før vi er med og synger for full hals. Det er synd på generasjoner etter oss som ikke har lært alle våre sangskatter på skolen. De sitter jo i hjernen til evig tid!

De fleste av oss har vel ikke sunget "Blåmann, Blåmann, bukken min" på mange år, men den var der og viste seg å være et hyggelig gjensyn.

Ellers var utvalget av sanger variert og fint. Harry hadde også noen nye vitser som ga folk en god latter.

Vi setter pris på en sånn ukesavslutning.

Annlaug