Tidligere NRK journalist og informasjonssjef i NORAD, Halle Jørn Hansen holdt i dag et foredrag han hadde kalt «Europa, hva og hvilke krefter truer
europeiske forpliktende samarbeid i dag, og hva blir konsekvensene av Brexit?»
Han innledet med noen historiske betraktninger om den historiske utviklingen.
Arven fra gamle Hellas med sine kjente filosofer og tenkere. Innføringen av demokratiet. Så fulgte Romertiden med sterk ekspansjon, militær styrke og lov og orden. Pax Romana. Videre kom den fremmede religionen for oss, kristendommen. Der
lærte vi å leve etter de ti bud. Renessansetiden holdt så sitt inntog med dikt og musikk og nye stilarter. Så var det opplysningstiden. Fornuftens tidsalder. Hvor fornuftige vi ble, kan diskuteres. Det som kanskje fikk mest å
si for Europa, ble den franske revolusjonen. Tross for blodig gjennomføring, endte den med den første menneskerettighetserklæring, parolen var frihet-likhet og brorskap. Denne erklæringen ble siden brukt som en mal til den Amerikanske
uavhengighetserklæringen og vår egen grunnlov på Eidsvoll 1814.
I 1803 blir Napoleon Bonaparte fransk keiser, og med dyktig militær
ledelse legger han nesten hele Europa under seg, til Englands store irritasjon. Etter sitt fatale felttog mot Russland 1812, var Frankrike militært knust, og etter slaget ved Waterloo, var Frankrikes tid som den dominerende makt i Europa over. England
benyttet seg ikke av å øke sin makt, men vendte blikket mot sine mange kolonier. Det var her alt militær og økonomiske ressurser ble satt inn.
Så blir Europa rammet av to ødeleggende verdenskriger; 1. fra 1914-1918 og den 2.fra 1939-1945. Etter disse blodige krigene skjønte europeerne at dette ikke kunne gjentas eller fortsette. Ideen om et forenet Europa var
Churchill,s ide , men tok ikke del i dette, og ville ikke ha England med i noen union. Frankrike og Tyskland inngikk en stål og kullunion for gjensidig passe på at den andre part ikke opprustet militært. Romatraktaten 1957 ble ytterligere
utvidet med 6 stater. Det var de fire friheters økonomiske fellesskap. I 1960 ble EFTA etablert som er mottrekk til Romatraktaten. EEC ble da etablert, men flere stater reserverte seg, bl.a.Norge. Det EU vi kjenner i dag , er de fleste land i Europa
medlemmer av, unntaket er Norge, Liechtenstein og Sveits . En del land i Baltikum og Balkan, samt Finland, er senere blitt medlemer. Norge har stemt mot medlemskap i EU , i 1972 og 1994. Hvorfor England? England er i dag et klassedelt samfunn, som ikke kan
sammenlignes med Norge. Under avstemmingen om BREXIT, stemte by og ungdom for, og eldre folk som bodde på landet, mot. Konklusjonen var at selv om England skulle gå ut av EU, ville det ta mange år for landet å tilpasse seg. Europa
er i dag et kontinent i forandring. Stor innvandring, lave fødselstall, og høyrepopulistiske partier på fremgang. Dette vil mange i England ikke være en del av.
Under de nåværende forhold er det ingen fasitsvar hva som skjer med Norge eller Europa. Det vil uansett ta en tid før det kan trekkes konklusjoner.
Svein