MØTER OG ARRANGEMENTER

Fredag 28.feb.2020.

Magne Amdahl og Lise-Lene Eriksen

Onsdag 26.02.2020.

Journalist og forfatter Olav Vesaas: »Aasmund Olavsson Vinje-diktar, journalist og urokråke»

 Han ble født på husmannsplassen Uppistog i Vinje, men faren kjøpte senere gården Plassen, som han drev som selveier og bonde. Etter han ble konfirmert gikk han på Kviteseid hjelpeseminar, og han fikk senere jobb som omgangsskolelærer. For å skjøte på inntektene lagde han tresko og drev med hjemmebrenning. 1843 ble han uteksaminert fra Asker seminar, og var i noen år lærer i Mandal. Studerte meget på egenhånd; lærte seg tysk, fransk, latin og engelsk. Leste filosofi og ble etter hvert kjent med Søren Jaabæk. 1848 dro han til Oslo og kom inn på Heltbergs «studentfabrikk». Her gikk det mange av datidens kommende diktere, og kan ikke styre meg fra å sitere noe  fra  foredragsholderen, et dikt skrevet i tiden av Bjørnson: « Lang og slåpen, i halvdrøm på ytterste linje, satt og grunnet for seg selv Åsmund Olavson Vinje. Anspent og mager med farge som gipsen, bak et kullsort, umåtelig skjegg, Henrik Ibsen.» Han tok en god eksamen, og jobbet en tid ved et advokatkontor. Det var som skribent, journalist og samfunnsrefser han nå fikk utfolde seg. Han hadde noen  vanskeligheter med det danske skriftspråket vi hadde da, men etter å ha truffet Ivar Aasen, sluttet han seg til landsmålformen. Denne brukte han fritt og selvstendig. Han begynner å utgi sitt eget blad «Dølen», der han vil opplyse bøndene og kjempe for målsaken. Sin reiseskildring fra Norge han kaller «Ferdaminne», utgir han i 1861. Videre følger nå div. dikt og sanger. «Storegut» er vel den mest kjente, og hans kjærlige syn og forhold til dyr skinner gjennom alt han formidler. Han fikk aldri statens kunsterlønn/ diktergasje,  men fikk et stipend på 1000.- kr til en studietur til England. Det er som en fjellets, og Jotunheimens dikter vi kjenner han best. Når han på en fjelltopp kan skue utover Jotunheimen og si: »Me standa her som på et stormfullt hav» Han gifter seg i 1869 med Rosa  Kjeldseth, men hun dør i 1870 etter å ha født han en sønn. Vinje er i denne tiden meget syk selv (antagelig magekreft), 30.juli 1870 dør han hos sin venn, pastor Anton Christian Bang på Gran i Hadeland. Han ble gravlagt ved Søsterkirkene, og der står det en portrettbyste av bronse.

 

Svein

 

Olav Vesaas

Fredag 21.feb.2020.

Per Arne Frantzen og Itziar M. Galdo

Onsdag 19.02.2020.

Trude Schei og Arne Mæhlum holdt en fin kåseri om «Carpe Diem, demenslandsbyen».

Vi fikk en fin informasjon om en liten «landsby» som blir en fin tilvekst til vår kommune. Den ligger på Dønski og ventes ferdig i april 2020, men det blir ikke innflytting før midten av august på grunn av istandsetting av grøntanlegg. Det blir en liten by med mange fasiliteter og mye trær og planter, samt et drivhus. Det blir flere små butikker og åpne plasser med bord og benker. Det skal bli aktivitetsrom og drivhus for de som liker å pusle med hagearbeid. Totalt skal det være 158 pasienter med boenheter på 8 personer i hver leilighet. I tillegg blir det også sykehjemsplass for de som etter hvert blir svakere.

Dette skal være et sted hvor folk kan leve de liv som de er vant til. Hvis man vil vite mer er det bare å gå inn på Bærum kommune, sykehjem

Ragnhild

Carpe Diem, demenslandsbyen.
Trude Schei og Arne Mæhlum

Onsdag 12.02.2020.

Leiv Bjerke :» Fagre nye verden-hvordan blir fremtiden?»

Startet foredraget med hva de to forfatterne; Aldous  Huxley og George Orwell hadde sett for seg i fremtiden. Orwell med sin bok  «1984», og Huxley «Fagre nye verden.»

Huxley så for seg en verdensstat der alt hadde sin plass i et nøye planlagt hierarki. Alle måtte underordne seg den herskende elite, og de øvrige skulle være fornøyd med sin plass i samfunnet. De som ikke underordnet seg, ble plassert i reservater.

Orwell skildrer et overvåkingssamfunn der staten har full kontroll over innbyggernes tanker og handlinger.

En del av disse spådommene har jo slått til; overvåking via data, kameraer og  internett er jo kjent.  Bjerke kom så inn på utfordringene vi står overfor. Folketallet øker i visse steder av verden ganske formidabelt. Derfor vil nok migrasjon og innvandring øke.  Derimot er det synkende i Europa og USA. Matsituasjon er ikke så ille, det produseres nok, men det er distribusjon og lønnsomhet det står på. Derfor kastes det unødig mye mat. Vann  er det mangel på mange steder, og det er en begrenset ressurs som kan skape konflikter. Forurensing på land og særlig hav virker være helt ute av kontroll. Til slutt nevnte han CO2- karbondioksidet som er så livsviktig for oss, men som i større mengder øker den atmosfæriske temperaturen. Klarer vi ikke redusere disse utslippene, vil havet etter div. beregninger stige. Nå er Norge i den heldige situasjon, at etter den siste istiden, hever landet vårt seg fremdeles.  Spørsmålet blir da, hva vi gjøre?  Utvinning og bruk av fossil energi må reduseres, befolkningsveksten er det vanskelig å gjøre noe med. Det er mange forhold som spiller inn; tradisjon og kultur bl.a.  Det kan virke som om det er lite som virker; Kina setter i gang ett nytt kullkraftverk månedlig, og ved et økende folketall er behovet for mer energi økende. Atomkraftverk kunne være en god løsning, men frykten i befolkningen stopper dette. Vindturbiner er heller ikke velsett mange steder. Vel, det var ingen lyserød fremtid han så for oss. FN som skulle være det forum som skulle løse og forebygge alt dette, men har vist seg bare å gjenspeile all den uenighet nasjonalstatene tar med seg i møterommene. 

Svein

Leiv Bjerke

Fredag 07.02.2020.

Det er første fredag i måneden og det betyr allsang. Det var Harry og Trond som sammen med Marianne hadde tatt på seg å få alle med til et kor. De hadde mange fine sanger på menyen, morsomt illustrert av Marianne. Ære være disse "entusiasterna" som står på for å dra oss andre med!

Vi er et trofast publikum og som vanlig var det full sal som gikk begeistret hjem. 

Annlaug.

Harry og Marianne.

Onsdag 05.02.2020.

Per Anders Nordengen: »Når forandring ikke fryder»

Nordengen kom til en fullsatt sal på Rykkinn Seniorsenter; ca. 150 tilhørere. Som vanlig holdt han et kåseri i en hel time uten et eneste dødpunkt. Han presenterte seg selv som en pastorisert prest i 45 år, med et skjevt sideblikk på liv, død og alderdom.  Livet mente han er den tiden det tar å dø. Dø skulle vi jo alle, men det var viktig å ta vare på alt det positive livet hadde å by på, og ikke henge seg opp i negative grublerier. Kom også inn på forhold til barnebarna. Den delen av livet som kanskje var den beste. Vår egen alderdom, som forandringer i kropp og sinn, taklet vi på ymse måter. Det var ikke alle forandringer som kunne fryde oss, men være positive og gjøre det beste ut av det. Kom til slutt inn på hvor heldige vi var som bodde i dette landet, og den tilfeldighet som hadde gjort oss til en rik nasjon.

 

Svein.

 

Per Anders Nordengen

Tirsdag 04.02.2020.

Tirsdag kl. 16.00 var alle frivillige ved Rykkinn Seniorsenter invitert til fest. Vi ble møtt med en frisk vordrink i hallen og deretter benket vi oss rundt pene dekkede bord. Vi fikk en tallerken med nydelig kald mat med mange smaker. Det var noe for enhver gane og mer enn nok for de fleste mager.

Med god vin i glasset til den gode maten var stemningen allerede høy da den annonserte underholdningen startet. Det var to herrer fra teatermiljøet som entret salen og satte igang. Roy Hillevin trakterte pianoet og Sigve Bøe sang så vi satt der og tenkte; Når ikke vi kommer til teateret så kommer teateret til oss. Det var selvfølgelig bekjente av vår Britt Helen og for en bekjentskapskrets hun har!

Vi takker for en superfin kveld hvor ALLE koste seg.

Annlaug.